Johan Otto Weisser, Fædrelandsvennen
...virkelig et problem. Det skaper avstand og introduserer en måte å lese verket på som virker påtatt og konstruert.
De verkene som fungerer, er de som gjør det kunsthåndverket alltid har gjort; forholder seg til et materiale. I denne utstillingen er det tre som utmerker seg...

Utstillingens sterkeste:
Den første er Eirik Gjedrem. Han har jobbet lenge innenfor en klar stil. Denne gangen viser han noe helt nytt, en vegg som består av små porselenskuler montert på stålstifter: «Sfære». Det dannes en organisk form, som stadig bølger og forandrer seg for blikket. Dette er utstillingens sterkeste verk, og museet burde kjenne sin besøkelsestid i forhold til et innkjøp. I dette verket forsvinner diskusjonen om kunsthåndverk, bilde, utsmykning eller hva det måtte hete. Det er rett og slett et fantastisk arbeide.

Harald Flor Dagbladet

Soho på Nordnes
I den gamle sardinfabrikken på Nordnes er leggesalen der brislingen ble lagt på boks omdannet til et av de fineste utstillingsrom her til lands.

BERGEN (Dagbladet): «Made in USF» er det bergenske billedkunst bidraget til årets Festspill. Førtifire kunstnere og kunsthåndverkere har siden 1984 hatt atelierer i den gamle sardinfabrikken eller verftet, som ved siden av Kunstnersenteret på Klosteret gir kulturell profil til bydelen Nordnes.

Mangfold i stedet fro standarisert fødevare er nøkkelordet til det som kommer ut derfra i dag. "Fabrikken produserer -KUNST", står det i katalogen, som ellers fremholder at " vi trenger kultur laga i Norge" Det siste må imidlertid ikke sees som sjåvinisme, for nettoppp i Bergen - og ikke bare gjennom de institusjonaliserte Festspillene - har åpenheten utad vært et særtrekk de siste tiåra.

Spennvidde .opphengte kuber i bølgepapp. I det tilstøtende, permanente visningsrommet merker man seg Eirik Gjedrems gjennombrutte keramikkskulpturer og maleren Bjørn Kolbjørnsens ekspressive fjellutsyn.

Kaare Stang Kunsthåndverk 1996 anmeldelse av utst. i K.forbundet

UJEVN PRESENTASJON

Eirik Gjedrem: Keramiske arbeider RAM Galleri, Oslo 16. september - 8. oktober 2000

Erik Gjedrem har de senere årene utviklet et formspråk med halvt abstraherte og stiliserte keramiske former, ofte med marine forelegg eller andre motiver hentet fra naturen. Han bruker en spesiell pressformteknikk som gir svulmende, men sanselige volumer. Arbeidene har vakt oppsikt, og hans kunstneriske løpebane kulminerte i 1997 med Kunsthåndverk-prisen for arbeidet ~(Bol», og året etter hvor han fikk pris og hederlig omtale i «The Fletcher Challenge Ceramics Award» på New Zeeland.

Som et resultat av den norske prisen fikk han også tildelt utstillingsplass i RAM, hvor han nå tre år senere utstiller separat. Ifølge pressemeldingen har han også denne gang søkt videre i problemsstillinger knyttet til overflate og struktur kontra form, og samspillet mellom linjer, skygger og rom. Utstillingsrommet er fylt med få keramiske objekter, noen veggfaste og andre frittstående på det store gulvet. Som helhetlig utstillingskonsept spriker presentasjonen noe, ulike maritimt inspirerte objekter presenteres side om side med andre typer verk.

Gjennom kraftige keramiske volumer, gjennomboret, presset eller støpt, videreutvikler Gjedrem formspråket som han allerede er kjent for. Denne materialorienterte teknikken hvor uttrykksregisteret baseres på variasjoner og nyanser i de keramiske overflatene som bærende element, er ikke uproblematisk. Til tross for svulmende objekter i imponerende størrelser, preges enkelte også av en viss monotoni. Der hvor andre keramikere har utført frie og ekspressive former i voldsomme formater, preges enkelte av Gjedrems arbeider av skjematiske vendinger som virker antagonistiske i forhold til formatenes fysiske størrelser, og til intensjonene om en ønsket visuell kraft.

Best er de mer konkrete formene, hvor de visuelle foreleggene er tydeligst. Særlig gjelder dette veggfatet «Virvel» hvor det oppstår en fin samklang mellom den kraftige konsentriske «sandbølge»-formen og overflaten, der fargenyansene går fra sjøgrønn til sandtoner. Objektet «Varrn», som har visuelle referanser til Gjedrems prisarbeid ~(Bol», vekker også interesse gjennom objektets motsetning mellom enkel ytre form, og verkets komplekse indre konstruksjon.

Totalt sett har denne utstillingen et ujevnt preg, men også enkelte høydepunkter som demonstrerer Gjedrems solide kunstneriske posisjon og briljans som utøver. Likevel bør han fremover kanskje gå videre i andre og helt nye spor. Gjentakelser og videreutvikling av tidligere suksessfulle arbeider kan lett skape stillstand, forutsigbarhet og kjedsomhet.

Kaare Stang kunsthåndverk anmeldelse av utstillingen i Galleri RAM

Eirik Gjedrem kom inn på kunsthåndverkets arena for fem år siden, nyutdannet fra SHKD i Bergen. Siden har han vakt oppsikt med enkle bruksgjenstander i steingods, blant annet på flere NK årsmønstringer.
Kvalitetene ved hans tidligere enkeltstående arbeider har allerede skapt høye forventninger til første separatutstilling i Kunstnerforbundet, avholdt ifjor høst. Gjedrem baserer sitt formspråk på naturinspirerte elementer, men lar de assosiative innslag fremstå i en stilisert form.
Med en evne til å abstrahere billedpråket, blir hans visuelle grep sjelden direkte konkrete eller banale. De gjengitte naturformene i hans arbeider representerer noe utover det naturskapte. Hans dekorative bruk av elementer fra flora og fauna står i kontrast til det "naturlige" slik man dyrket dette i forrige århundre med romantikkens søken etter frihetsfølelse i uberørte omgivelser. I romantisk kunst fikk det dramatiske landskapet fritt spillerom.

Strengt kultiverte og kontrollerte
Med minimalistiske og abstraherte uttrykk, fremstår han som en ultra moderne utøver. Den abstraherte formen utgjør tidvis både styrken og svakheten ved Eirik Gjedrems objekter, noe som kommer tydelig frem på utstillingen i Kunstner-forbundet. Særlig gjelder dette flere enkle fatformer, montert på vegg, hvor han tilsynelatende vil bryte med konven-sjonsbestemte oppfatninger av hva en fatform kan innbefatte.
Gjedrems formale løsning er en konstruksjon hvor en rund leiveform med krumning utgjør en slags "beholder"-funksjon . Det minimalistiske preget ved den ytre formen nyanseres av avanserte glasurmønstre med maritime forelegg. Glasurens nennsomme grafiske effekter er antagelig frembragt gjennom flere brenningsstadier og har fine kvaliteter. Likevel blir de kraftige volumene i de tykke leiveformene for dominerende og stenger delvis for den visuelle persepsjon. Tilsvarende monotoni skaper noen sjøstjerne-lignende skåler som også er montert som ensemble over en hel vegg. Den kraftige leiretykkelsen tar for mye av oppmerksomheten bort fra gjenstandenes øvrige kvaliteter.

De organiske ledddyr-aktige objektene med fatfunksjon har derimot et utfordrende formspråk som både fungerer og pirrer øyet. Enkel glasur i lys sjøgrønn farge forstyrrer ikke for oppfatningen av objektets dynamiske leddstruktur og rytmiske bevegelse. Der avanserte, men samtidig nedtonede, formspråk ved disse gjenstandene står i en klasse for seg.

Selv beveger Gjedrem seg i flere retninger i denne stramt monterte utstilling med få objekter i hele Kunstnerforbundets andre etasje. Etter en slik presentasjon med enkelte lovende takter, er det fortsatt spennende å se hvilken vei denne løfterike utøveren følger videre.

Wenche Volle Dagbladet

Keramiske former som mimer natur

Erik Gjedrems keramiske former avslører en romantisk holdning - både i kjærlighet til materialet og valg av motiv. Han kretser rundt vann på flere plan, men arbeidene kan også leses uavhengig av denne tematikken.

Formene befinner seg på vegg og framstår enten som avledede naturformer eller abstrakte former.

Arbeidene er definert som keramiske former, men antyder likevel en diffus forankring i fatet - et ufullstendig og utflytende fat - i ferd med å ta form eller falle sammen.

Formene minner om gedigne bolledeiger som er eltet, tøyd og strukket - de klistrer og kleber, men spretter tilbake - hele tida i spennet mellom det elastiske og det stivnede. Denne tvetydige fysiske tilstanden er kjernen i Gjedrems arbeider. De er fastfrosset i en bevegelse, men truer likevel med å vri og bukte seg videre.

Glasur
Gjedrem har i flere år arbeidet med enkle, glatte, ensfargede former. På utstillingen i Kunstnerforbundet er spillet med formen kombinert med en malerisk og stofflig overflate. Via lag på lag med glasur dukker et abstrakt fargespill opp. Fargene glir over i hverandre og gir assosiasjoner til mose, jordbunn, krusninger i vann ete. Det organiske forsterkes av et mønster som er preget inn og skaper spor, sår eller riss i keramikken.

Hav
Naturreferansene blir trukket videre bølger og på vannet som formende element. via titler som «Havforrn», «Fra hav», «Dyp», «Bølgeform og Virvel». Havmetaforen favner vidt og (over-)tydelig fra sjøsterneformer, virvler og bølger i vann til å henspille på vannet som formende element: Gjenstander slipes, glattes og formes av vann over tid. De keramiske formenes tilblivelsesprosess blir dermed et bilde på naturens egne prosesser.

Alt peker i retning av hav, men det forhindrer likevel ikke i å se formene befridd fra denne sammenhengen. Ufrivillig framtrer formene som forstørrede kjøkkenskapknotter, gjeipende tunger, ormer, sadler, sykkelseter og smil. Det er i dette assosiasjonsfeltet formene får ny mening og sprenger en snever naturromantisk ramme. Det er selve formen, og ikke alskens glasur eller havmetaforer som er av interesse ved Gjedrems arbeider. Krukken på golvet tydeliggjør dette glasurløs og naken forteller den at Gjedrems former ikke trenger tusenvis av farger.