Frank Falch, Kunsthåndverk

Vannets bevegelser i brent leire
I 1997 ble han tildelt Kunsthåndverkprisen, og samme år fikk han Statens treårige arbeidsstipend. I vår deltok han i den prestisjetunge konkurransen «The Fletcher Challenge Ceramics Award som hvert år avholdes på New Zealand, hvor han mottok en Award of Merit» for arbeidet «Virvel», som er en av fem likestilte premier. Sammen med fem andre keramikere representerer han Norge ved sommerens nordiske keramikktriennale i Stockholm.

Eirik Gjedrem har hatt en uvanlig start på sin karriere, og har gått fra å være en arbeidsløs forskalingssnekker tidlig på 1980-tallet til å bli en anerkjent keramiker. I 1983 kom han i kontakt med Grete Nash, og fikk sin første ordentlige innføring i faget av henne, noe som førte videre til keramikklinjen ved Agder Folkehøgskole utenfor Kristiansand. Fra 1992 har han undervist ved skolen, sammen med sin kone, keramikeren Ann Beate Tempelhaug, som er hans viktigste kritiker og støttespiller. I 1989 avsluttet han hovedfaget ved SHKD i Bergen.

Pressform
Det er to aspekter som står sentralt i produksjonen: Rendyrkingen av den såkalte «pressform-teknikken» som igjen er knyttet til et særegent formspråk, et keramisk univers inspirert av livet i havet og vann i bevegelse. Teknikken er lite brukt i Norge. Selve formen arbeides frem gjennom modellering. Er gjenstandene store, får de ofte en kjerne av et lettere materiale, som isopor, for å gjøre dem mer håndterlig. Noen ganger prøves selve formen ut i liten skala for så å overføres til et større format. Når modellen er ferdig, foretas en gips avstøpning av denne. Leiren kjevles ut til et flak, den gis den ønskete overflatebehandling med ulike mønstre og strukturer som preges inn i det myke materialet, og presses så inn i gipsformen som består av flere deler. Etter tørking og fjerning av gipsformens deler står brenning for tur. Formene kan anvendes flere ganger, men Eirik Gjedrem skaper individualitet ved å la leirflaket i mer eller mindre grad følge selve gipsformen, ved å variere tekstur og mønster i overflaten og ikke minst med bruk av ulike glasurer og oksyder. At en gjenstand brennes mellom fem til ti ganger for å oppnå nye glasur- og overflatevirkninger, er ikke uvanlig. Gjenstandene sprøyteglaseres, noe som skaper jevne overganger og lette, «atmosfæriske» fargevirkninger.
Keramikken hans henter mye av sin inspirasjon fra naturen, det levende vannet og livet i havet. Men ikke alle gjenstandene ligger innenfor dette tematiske feltet. Dette gjelder blant annet «Bol» som han mottok kunsthåndverkprisen for i 1997. Beholderen med en sprukket og ru overflate utstråler harmoni og innehar samtidig spenst og eleganse som forenes i en bevegelse oppad. Det ruvende uttrykket bedrar; de kraftige veggene er hule, og slik oppstår et spill mellom tilsynelatende tyngde og fysisk letthet. Den er produsert i flere eksemplarer, men hver enkelt gjenstand er gitt sin egen karakter gjennom ulik overflatebehandling og fargebruk, blant annet i forfriskende sitrongult og sart rosa, og slik fremstår serien som et tema med variasjoner.

Som dykker er Eirik Gjedrem fascinert av livet under havoverflaten, og denne interessen har satt tydelige spor. Flere av arbeidene kan leses som avledede naturformer eller abstrakte former. De kretser rundt vann på ulike plan: Enkelte minner om maneter, sjøstjerner og andre bløtdyr. En krukke fra 1994 har vegger i kraftige, diagonale riller som gir assosiasjoner til store skjell. Det organiske arbeidet «Korpus» (1996) fører tankene hen til et leddyr i en rytmisk bevegelse. De gir uttrykk for tvetydighet; de er både fastfrosset i en bevegelse, men vil likevel vri og bukte seg videre. På en utstilling i Kunstnerforbundet i 1995 presenterte han flere arbeider hvor en rund leiv med krumming utgjorde hovedformen, hele tiden i spennet mellom det stivnede og det elastiske. Flere av formene ble i mange tilfeller kombinert med en nærmest malerisk overflate. Mange omganger i ovnen og flere lag med glasurer resulterte i et abstrakt fargespill. Fargene, ofte i ulike blåtoner, kombinert med preging i selve godset, gav assosiasjoner til store havdyp og vannets stille krusning på en blank overflate. En av gjenstandene, en rød fatform, fremstår som særlig dramatisk. Et rødt fargefelt som dekker store deler av overflaten, sammen med mørke brune og blå nyanser, kan gi assosiasjoner til et rødt fargestoff - blod? - som oppløses i vann eller noe eruptivt i form av glødende lava som trenger seg frem. Dette inntrykket forsterkes av rissene eller sårene i selve godsets overflate, resultatet av et titalls brenninger.

Positiv kraft
Studier av den østerrikske forskeren Viktor Schauberger (1885-1958 ) og hans kontroversielle teorier om vannets bevegelser er en annen inspirasjonskilde.' Det gjelder i særlig grad hans interesse for vannvirvelen som form og den beslektede spiralen.
Schauberger skilte mellom to bevegelser. En spiralbevegelse, en sentripal bevegelse utenfra inn mot et sentrum, som ifølge Schauberger finnes overalt i naturen, der oppbyggende krefter er i virksomhet. Den nedbrytende, oppløsende bevegelsesformen derimot er sentrifugal: Den går fra et sentrum ut mot periferien. Hans tese var at den moderne teknikken, basert på varme, forbrenning, eksplosjon og ekspansjon, bygger på den nedbrytende bevegelsen.

Synet på spiralen og virvelen som uttrykk
For en positiv kraft i naturen går igjen i flere av arbeidene som «Virvel» og «Dobbelt spiral», begge 1998. Men også andre former som «Rosett» (1997) og «Gjel» (1997) har noen av de samme formale elementene i seg, blant annet en jevn, rytmisk og repeterende bevegelse og et markert sentrum. Arbeidene er også etterhvert blitt mer komplekse, noe som «Virvel» er et uttrykk for: Tre overlappende bevegelser i forskjellige retninger roterer inn mot sentrum, og skaper en bølgende, levende form, noe som understrekes av fargevirkningene og glasurbruken.

I «Virvel», som i flere av formene, kan man lese inn en diffus rest av funksjonen «kar» eller «beholder». Dette aspektet er underordnet, og i forgrunnen står det formale og selve uttrykket. «Ondul» fra 1998, navnet er beslektet med det franske ordet «onde» som betyr bølge, skiller seg fra arbeidene med utgangspunkt i spiralen eller virvelen. I den avlange, krumme formen starter bevegelsen i sentrum i form av små bølger og forplanter seg videre slik at hele overflaten ser ut til å leve. Dette forsterkes av den turkise fargen, og partiene hvor det underliggende steingodset kommer frem. Sammen med påførte oksyder skapes et spill av skygge og lys i en lett bølgende overflate. Havet og den mystiske, fremmede verden under overflaten kan tolkes som et bilde på det underbevisste. Det er tilsynelatende et paradoks å la noe så transparent og flyktig som vann gjenskapes i keramikk. De sjødyraktige og organiske formene er heller ikke en naturalistisk imitasjon av levende vesener og havfenomener: De kan også sees som bilder på indre stemninger. Samtidig kan det gjennomgående trekket i arbeidene. den bølgende bevegelsen, spiralen og virvelen tolkes som Uttrykk for en iboende, positiv energi i naturen. Arbeidene er ikke vakre i klassisk forstand; både former og farger motsetter seg en slik kategorisering. De er heller uttrykksfulle og eier en egenartet, mystisk skjønnhet.

1 Alexandersson, Olof (Det levande vattnet Om Viktor Schauberger och en ny teknik för at rädda vår livsmiljö Stockholm 1990).


Tania de Bruycker Ceramics Art and Perception

'Living Water'

An opposition between the appearance and the fabrication
Eirik Gjedrem belongs to the top of the contemporary Norwegian ceramists. At first sight his works look surprising because he is incorporating in his work apparent irreconcilable oppositions.
We all know how much ceramists like to reflect something of the petrifying of the earth that happens by the mediation of the fire but this is not the case in the works of Eirik Gjedrem: this ceramist combines water and fire.
This strange approach should not be important on its own if this apparent contradiction did not contribute to a different expression of the whole.. The glazes - among them much Bariumglazes - become, under the influence of the light on the forms glassy. Many specialist in the art of ceramics get stuck into the work with amazement to assure himself the piece is really made of clay and glazes and not made of glass.
The best pieces testify, despite their mass of a surprising lightness, a playfullness and elegance. In addition with a refinement of details, a pleasing naturalness, a warm glaze, power and dignity in the form all the elements who can form together a masterpiece are ready.

What try artists to express by form (and the compilation)
When I was a student I used to be in the company of two friends. There outward as much as their characters were opposisites. The first was strong and atletic. The other had hardly a muscle thicker as a thin vein, nor had the second more model as a slight berch. The first one was a dynamic, goal-oriented, extrovert personality, with golden shining eyes and full of energie. The other seems more like waving grass, apparently without direction. His living eyes showed an introvert glance.
Both friends painted trees during a long long time. It was striking that the atletic friend concentrated himself almost exclusively on the trunks. He painted them as woods full of cleaving black and white shadows. The other concentrated himself on the top of the trees and on the rich and varied coloured spots the sun evoked in the leaves. Both friends said they were interested in the analysis of the nature of trees. Finally, both friends expressed nothing more then their personal temper, their soul too, others say, their unconsciousness, I heard, their total being I say and they did this by choosing an apparent weekday subject: a tree. The expression of such a total being is in Japan since year and day subject of art. They even give a hierarchy to the different ways of consciousness and art critic concentrates on this laws like for example in this example of the calligrapher Ryokan: 'The calligraphy of Ryokan was the result of his everyday temper, the waves of his emotions. His brushstrokes showed a clear image of the man: pure and instinctive, freewheeling, fresh, each day grounded in a smooth-flowing reality.'

The reality of Eirik Gjedrem
The reality of Eirik Gjedrem consists of a fusing of the two examples described above: by modelling the different appearances of water he gives birth to the formal expressions of his different states of mind.
In a next chapter I will analyse attentively the different states of minds in his work but first I want to sum up the elements which fascinate him about water and which makes it a well of inspiration.
Water is everywhere, in our environment,in our body, also the animals and the plants consist mainly of water.
Eirik Gjedrem discovered by looking attentively to water and its appearances that the oral description, ressembles to the terms we use for the description of the human temper. We can find it vivid and clear, jolly splashing, till water that drained away in spongy sand and who leaves behind deep black yawning openings, a chilliness of live that has been.
Eirik Gjedrem learned also a lot about the influence another form can have on the agility of water. A square container makes sloshy water stop moving much faster than an oval container. A pipe with a spiral makes pouring water increase in speed.
Water is always on the move and movement is life: 'Panta Rhei' said Heraclitis in the fifth century before Christ. This means: 'Everything streams' and it also means ' all things changes all the time, everything is constantly in generation also the decline. The whole of appearing and disappearing can be seen by excellence in the moving stream and is a reproduction in miniature of the way our universe and the world is constructed.
His interest for water and her appearances has been waken up after reading a book of the Australian nature philosopher V. Schauberger. This man describes how water makes patterns and forms in our environment. It is the water that stuctures our environment.
The tangible and untangible of the water evokes in the maker connotations with the subconscious and the consciousness. When he flows in the Norwegian waters doing some scubbadiving he is each time touched by the feeling of weightlessness and isolation, by the feeling to be a part of the big living water whole and her life.
Finally clay has a number of qualities which ressembles to the qualities water has and this also is an interesting subject of investigation.

The different types of work and the linked temper or states of being
If you look to the work of Eirik Gjedrem you have to imagine yourself each time what kind of water form he expresses. Is it vivid or not, which light is playing at the surface, what sound do you personally think these water makes. There are a lot of possibilities of liveliness possible. I'll give you some examples which appear in the work of Eirik Gjedrem: kindly ripling, splashing and softly pressing, moving in big whirls and without noise, with fierce clattering streaming or swirling , strong and clear but calm enough to permit itself a certain playfulness, swerving of her route or ... absent ... only leaving an impression of the water that ever has been present.
The whole of liveliness, lightgames on the surface, noise, structure of the surface, rhytm and translucency gives us the impression of a living organism we easily associate ourselves with.
Because the form of the structure influences the final result, it is a necessity to analyse attentively how surface and form react one on the other.

We distinguish five different forms of expression in the work
A first series shows us forms looking like dishes turned upside down. The air seems to hang heavy like mist under the dark form. The surfaces of this sculptural forms differ a lot one from the other. In 'Desire' there is no appearance of water anymore on the surface. Only the black holes through which it disappeared remembers the ancient presence of water.
The absence of water concentrates all life in the form itself. Nothing is allowed to go outside. There is an enormous concentration of energy in the sculptural body and an incredible tension in the form: the torsos is bended as if it was flogged by a medieval instrument of torture.
In 'Yin-Yang', you can see how the form bows just like a protecting arm over the earth. The form points on to the earth. The bended surface is wide and egg shaped: a sky rame or a contemporary parachute. The sides turn as warped levels to the sky, ready to grow and to cherish the sun.
The waterstructure seems to ripple endlessly. In this work, structure and form walk together very peacefull.
The second series carries wthout doubt my personal preference. Here, powerfull forms appear with references to dishes or pots. These are generous forms, solid and with a remarkable elegance due to the pentagon form.
The pentagon is a form which has a solid base. In the same time this form gives us expectations. It is the form between the square and the hexagon. Square and hexagon have mirror images: they give a peaceful feeling because every line of the profile has its corresponding line at the overside of the halfway line. The pentagon does not have this mirror image. That is why it looks so vivid, why you caanot stop looking at it as if you are always expecting to discover something.
The form is not completely catchable, neither is the picture of the waterstructure on the surface . It appears and disappears all the time. In this series the waterstructure is very alive. Spring is in the water, we ought to say. Some examples of this series is 'whirl', 'Cully', and 'Swivel'. 'Well' sucks the water down in a spiral form. Shadows and undefinable depths are the result. This very adult series belongs for my estetical sense to the high terms of consciousness of the Japanese art critics: a mix of earthen power and heavenly lightness - the creation of a formal link between the whole and the detail.

The third serie exists of independent sculptures. 'Wrinkle' is an example. It is a swallow slightly spiral form with a stong presence. The water seems to dash at the outer surface and it pushes slightly the form... in vain. The form listens to the pressing water. Finally it stays alone, solitary, a rogue.

After that there is a lethargic serie. The forms are lazy and deep and the waterstructure is as lethargic as the form: form and waterstructure are one. These are dream images and they evoke the connotations with hot summerdays in full nature. Their names are'Oase' and 'Meander', a derivative of 'Maiandros' a heavily twisting river in small-Asia.

The last series finally is completely the opposite of the fourth one. Here the form is light, almost inexistant and so is the waterstructure. 'Snakedish' is an example of this.
As you can see, there is an enormous diversity, linked with the same number of every day moods. Depending on your own temper you'll prefer this or that series.
I love the work of Eirik Gjedrem and I find him an exciting artist. His work is purchased by numerous museums. He is a vivid artist and an artist in constant evolution. Listening to his inner voices he tries to express new sounds each time in material form in a way which can be followed by the attentive spectator.